Fra kjøkkenet kan man gå rett ut til oppholdsplassen, der en utepeis gir varme til lange netter. FOTO: Heiko Junge, NTB Scanpix

Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

Paret tok en stor sjanse da de kjøpte det primitive huset i vannkanten. Nå er det totalforvandlet.
Se boliger 170
Se Visninger 3

Paret hadde kjørt forbi eiendommen mange ganger med båt og tenkt: Hvis den noensinne kommer for salg, kjøper vi den. Og så, i 2011, var den plutselig det.

Drømmetomten, helt nede ved vannkanten på Nesodden, kom med et gammelt trehus med en grunnflate på cirka 50 kvadratmeter, uten vann og kloakk eller trapp innvendig.

Det er noe med roen og utsikten. Og så skjer det alltid noe på sjøen. Det er båter eller liv. Man blir aldri alene
Kjersti

I tillegg sto det et skrøpelig anneks der, som hadde blitt brukt som sjøbod og til å koke fiskegarn, og et bitte lite badehus, på tomten. De nye eierne visste ikke om de ville få lov til å bygge ut.

 Utsikten er som et nytt maleri hver dag, mener Kjersti Krogstad. Da trenger de ikke bilder på veggene. Foto: NTB Scanpix
Utsikten er som et nytt maleri hver dag, mener Kjersti Krogstad. Da trenger de ikke bilder på veggene. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge

– Vi visste ikke helt hva vi gikk til, men vi tok en sjanse, forteller Kjersti Krogstad.

For slik er det som kjent her til lands, at 100 meter fra vannet er det i utgangspunktet ikke lov til å bygge. Det skal ikke være lett å få seg nytt hus i strandsonen, og lett skulle det heller ikke bli for ekteparet Krogstad.

Store glassflater

Gjennom store glassflater, som utgjør to av veggene i underetasjen på huset, skuer Kjersti Krogstad utover Oslofjorden. I dag er vannet stille, med store hvite isflak. Det er lett tåke i luften.

Peisen er åpen både mot kjøkkenet og stuen.
Peisen er åpen både mot kjøkkenet og stuen. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge
Trekkspillvinduet til annekset kan åpnes opp, slik at stuen kan flyttes ut. Foto: NTB Scanpix
Trekkspillvinduet til annekset kan åpnes opp, slik at stuen kan flyttes ut. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge

– Hver dag er det et nytt bilde her ute, sier hun. Derfor har ikke hun og mannen Espen Krogstad hengt opp bilder på veggene nede. Utsikten er nok.
– Vi vil heller ikke fylle huset med så mye, sier hun.

Om sommeren åpner hun opp hele vindusveggen, rusler ned til vannkanten og hopper uti, hver kveld. Gjester plikter også å bade.
– Det blir veldig sosialt. Om sommeren er vi nesten ikke inne.

Eiendommer i strandsonen rundt Oslofjorden er svært populære. Foto: NTB Scanpix
Eiendommer i strandsonen rundt Oslofjorden er svært populære. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge

Første etasje er åpen mellom kjøkken, spisestue og oppholdsstue og peisen er åpen både mot kjøkkenet og stuen. En sjeselong er strategisk plassert i hjørnet der glassveggene møtes, og har panoramautsikt over vannet. Krogstad setter pris på å være helt nede ved vannet.

– Det er noe med roen og utsikten. Og så skjer det alltid noe på sjøen. Det er båter eller liv. Man blir aldri alene, sier hun.

– Når jeg ser den ved holmen der borte, kan jeg ta på meg skoene og gå til havnen, forteller hun.

Ser ut som huset flyter

Nærheten til vannet var utslagsgivende for hvordan huset ble.

Kjersti Krogstad hadde kjørt forbi eiendommen mange ganger med båt. Til slutt ble tomten hennes. Foto: NTB Scanpix
Kjersti Krogstad hadde kjørt forbi eiendommen mange ganger med båt. Til slutt ble tomten hennes. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge

Siden de bor så nær vannet, trengte de ikke komme opp i andre etasje for å få utsikt. Derfor la vi oppholdsrommet nede og det private, mer lukkede arealet oppe, forklarer Camilla Aakre i Derlick arkitekter, som fikk oppdraget med å tegne huset.

– Fordi det er såpass strengt på Nesodden, prøvde vi å holde oss innenfor den klassiske formen. Det skulle være et moderne hus innpakket i en tradisjonell form, sier hun.
Som de andre husene i området har også dette saltak og trekledning. Panelet er liggende. Vinduene er moderne, både de som dekker hele veggen nede, og de mindre, avlange. Glassveggene i underetasjen gir et inntrykk av letthet nede og mer tyngde oppe.

Sjeselongen i stuen innbyr til et stille øyeblikk. Foto: NTB Scanpic
Sjeselongen i stuen innbyr til et stille øyeblikk. Foto: NTB Scanpic Heiko Junge

– Når jeg ser det fra Nesoddbåten, kan det se ut som huset flyter fritt, sier Krogstad.

Fikk dispensasjon

Men for å gjøre noe som helst på tomten, var arkitektene avhengig av å få dispensasjon fra loven. Hvert bygg på tomten måtte søkes om for seg og fikk et eget saksnummer.

– Vi hadde ikke fått det til uten hjelp av arkitekten, sier Krogstad.

Huset som sto der, var et hus det ikke gikk an å bo i. Og det var lite.
Kjersti

Når de etter mye arbeid og mange tegninger hadde fått byggingen godkjent av lokalpolitikerne, klaget fylkeskommunen på badehuset. Også Fortidsminneforeningen klaget på tillatelsene. Ny runde. Så, i november 2012, nesten et og et halvt år etter at Krogstad kjøpte eiendommen, kom svaret: Det var greit, de fikk lov til å rive det gamle huset, og til å restaurere annekset. Badehuset fikk de ikke bygge ut.

Vinduene bidrar til et moderne uttrykk og sikrer utsikten.
Vinduene bidrar til et moderne uttrykk og sikrer utsikten. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge
Også fra soverommet ser ekteparet havet. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge
Også fra soverommet ser ekteparet havet. Foto: NTB Scanpix
 I stedet for en hel andre etasje, tegnet arkitekten en svalgang i annekset. Foto: NTB Scanpix
I stedet for en hel andre etasje, tegnet arkitekten en svalgang i annekset. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge

Grunnen til at Krogstad fikk dispensasjon, var at bygget var en erstatning for tidligere bygg, ifølge arkitekten.

– Huset som sto der, var et hus det ikke gikk an å bo i. Og det var lite. Om man da graver litt dypere og flytter det litt på tomten, er ikke det det samme som å bygge nytt, mener Aakre, som også fremhever at eiendommen ligger for seg selv.

– Det var ikke til sjenanse for noen.

For å få plass til eiendommen, ble det sprengt i berget. Huset fikk en grunnflate på hundre kvadratmeter.

Fikk ikke rive annekset

Det gamle annekset fikk de ikke tillatelse til å rive. Det ble imidlertid totalt strippet innvendig. Et stort trekkspillvindu ble satt inn der det tidligere var en lem. Om sommeren åpner familien opp og flytter bordet ut på hellene utenfor. Da sitter de helt i vannkanten. Eller de kan fiske halvmeter store torsk fra bryggen like nedenfor huset.

 Fra kjøkkenet kan man gå rett ut til oppholdsplassen, der en utepeis gir varme til lange netter. Foto: NTB Scanpix
Fra kjøkkenet kan man gå rett ut til oppholdsplassen, der en utepeis gir varme til lange netter. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge

Arkitekten tegnet inn en svalgang i annekset, slik at stuen der ble et åpent rom helt til taket i andre etasje.

– Da det ble lite lys i området mellom soverommene, ønsket vi å åpne opp for lyset nedenfra, forteller Aakre.
Annekset ble først ferdig, og ekteparet flyttet inn dit høsten 2014. De hadde forlengst solgt sitt gamle hus, og bodd litt her og der og på en liten hytte i åtte måneder.

– Vi bodde i bager i tre år. Da fikk vi sortert litt, sier Krogstad fornøyd.

Annekset ble totalrestaurert. En svalgang sørger for god takhøyde i stuen. Foto: NTB Scanpix
Annekset ble totalrestaurert. En svalgang sørger for god takhøyde i stuen. Foto: NTB Scanpix Heiko Junge

Fra annekset bivånet de resten av byggeprosessen på nært hold.

Krogstad og ektemannen vokste opp i blokkleiligheter på Bogerud, på østkanten i Oslo. De startet selv familielivet i en leilighet, deretter ble det rekkehus på Nesodden. Nå dette. Hun innser at hun er privilegert, og tiden det tok å komme i hus er forlengst glemt.

– Vi fikk drømmestedet vårt. Noen ganger må jeg klype meg i armen, sier hun.

Siden du har lest hele saken, har du kanskje lyst til å se flere spennende hjem? Da kan vi anbefale disse artiklene.

Les også man blir ikke noe lykkeligere av et digert hus

Les også Det var utsikten jeg falt for