VIL HA ROSER: – En typisk bommert er å plante roser i hagen uten å ha et passende sted for dem. De er jo flotte, men folk må bare være klar over at de krever mye stell og ettersyn, sier Kari Nygaard. FOTO: Shutterstock / NTB scanpix

Hagetabbene mange gjør: Samme planter hvert år, raker bort løv og beskjærer for tidlig

Visste du at tidlig beskjæring kan ødelegge planten eller busken? Ni feil du bør unngå.
Se boliger 170
Se Visninger 3

Vi har samlet sammen noen typiske hagetabber flere muligens kjenner seg igjen i.

Er du obs på å ødelegge brunskogsneglens gjemmesteder? Er du klar over at løv gir god næring til jorden?

– En typisk bommert er å plante roser i hagen uten å ha et passende sted for dem. Roser er krevende, sier Kari Nygaard, lærer, hageentusiast og forfatter. Hun har nylig skrevet boken «Barbeinthagen» med Irene Jacobsen.

Roser vil ha mye sol og god, dyp jord. De får dessuten lett sykdommer og lus.

Lavendel i nordiske hager kan også være et mislykket prosjekt, for lavendel tåler ikke norsk vinter. Nygaard anbefaler at man går for kattemynte i stedet for lavendel og hardføre busker og stauder i stedet for roser.

Noen graver et hull i plenen og setter treet eller busken rett ned. Trær og busker krever mye næring, ifølge Nygaard.

– Man må grave ut en god sirkel rundt treet, fylle med god jord og dekke med bark eller bløte aviser. Hekker som vokser dårlig står ofte til knes i gress. Ha en bred renne med god jord ved hekken og dekk til, sier Nygaard.

IKKE KAST: Løv og gress kan gi god næring til jorden.
Shutterstock / NTB scanpix

Derfor er disse plantene svartelistet

1. For lite vann og gjødsel

Gjødsel er viktig, ifølge Kari Nygaard. Hun anbefaler naturlig gjødsel, kugjødselkompost eller hønsegjødsel.

– Alt liv starter med god jord med mye planterester i. Det er lurt å bruke egen kompost i jorden. Ikke kast gressklipp og brune blader. Fyll det i bed og busker, sier Nygaard.

Er du veldig plaget med snegler kan det være dumt å samle løv i bed og busker. Bruk heller varmkompostbinge i så fall. Da brytes plantene ned før du har blandingen i bedet, og eventuelle snegleegg dør i varmen.

– Ikke glem å vanne. Hvis du plantet hekk året før, må du vanne våren etter. Sterk vårsol kan lett tørke ut hekken. Det er bedre å vanne lenge én gang enn litt flere ganger. Tenk rotbløyte fremfor overflate, sier Nygaard.

2. Samme planter hvert år

Plant ulike planter hvert år, anbefaler Tor Smaaland, anleggsgartner og tidligere slottsgartner ved Det kongelige hoff og nåværende daglig leder i Små Landskap AS. For hvert år med samme planter i samme jord, øker sjansene for sykdommer med det dobbelte.

UPOPULÆR: Brunskogsneglen bør ikke få fortrinn i hagen. Sneglen formerer seg raskt og er en ekkel plage. Løchen, Per / SCANPIX

 

3. Fjern brunsneglenes gjemmesteder

Er du plaget med brunskogsnegler bør du plukke og drepe dem. Samtidig bør man fjerne brunsneglens naturlige gjemmesteder, ifølge Erling Fløistad, seniorforsker i Nibio. Fjern steiner, rot, kvister og skjulte plasser. Sneglene er dessuten glad i fuktighet.

LIKER IKKE: Sneglene liker ikke avbildede «tårer» (Fuchsia). De liker best unge, spirende vekster med mange spirende blader.
Shutterstock / NTB scanpix

4. Unngå «snegleplanter»

Forskning.no skriver at brunskogsneglen er veldig glad i blant annet sommergeorginer og tagetes. En annen favoritt er unge, spirende vekster med mange saftige blader. Busker og trær er helt sikre mot angrep og Pegonia er nesten helt sikker. Blant brunskogsneglenes favoritter er blant annet løvetann og andre typer ugress.

Planter som Femtunge (Scaevola), Astilbe, tårer (Fuchsia), lavendel ‘Hidcote’, prydgress (Festuca), pelargonia, flittiglise, løvemunn, begonia og roser, er ikke populære blant sneglene, ifølge Mester Grønn. Brunskogsneglene liker heller ikke aromatiske kryddervekster og busker.

Har du giftige planter i hagen?

5. Ikke rak bort løvet

Løv gir god næring til plen og jord høst og vår. Ikke sleng løv i komposten, anbefaler gartner Morten Bragdø ved Randesund Planteskole. Nå på våren kan man gjemme rusket under hekker og planter. Det gir god mat til jorden. Om høsten kan man klippe løvet sammen med gresset. Da skal plenen overleve vinteren og bli enda finere våren etter.

Hva kan du gjøre i hagen nå? – Luking setter bedet tilbake til katastrofetilstand

6. Ikke beskjær for tidlig

Bragdø advarer mot å beskjære trær, planter og busker om våren eller vinteren. Man etterlater et sår åpent for sopp og bakterier. Planten er ikke i stand til å danne sårvev. Det gjelder også for frukttrær, ifølge Bragdø.

PLAN: Ha en plan og gjør research om du skal plante trær. Vil du ha et stort eller et lite trær? Noen epletrær er beregnet på epleprodusenter.
Shutterstock / NTB scanpix

7. Dårlig jord

– Problemet for mange er dårlig jord. Når vi lager nye plener, bruker vi 40 centimeter kompostjord blandet med 70 prosent natursand. Gress er en prærieplante som ønsker å ha røttene dypt nede i jorden, sier Bragdø.

Unngå jord som egentlig består av torv. Torv inneholder ingenting av det plantene dine trenger og er ikke bra for miljøet. Bruk heller kompostjord.

Kjøp gjerne jord på gjenbruksstasjonen, anbefaler Kari Nygaard. Den er gjerne god og rimelig.

Sjarmerende hagestue ved siden av huset: – Vi har funnet mye på retrobutikker og på Facebook

8. Overdreven luking

Det er ikke nødvendig å luke, man bør heller plante så tett at plantene nærmest tar på hverandre. Åpen jord er sår i naturen og vil raskt bli et godt vekstområde for ugresset, ifølge Bragdø.

– Luking setter bedet tilbake til katastrofetilstand. Og når du planter bør du ikke gjødsle, det er ekstremt viktig.

LUKING: Ikke glem å ta ugressets rot når du luker. Og mange mener du bør unngå å ha ugress i komposten fordi frøene kan spre seg.
Shutterstock / NTB scanpix

9. Epletre med snurrerot

Hvis epletreet har stått lenge i potte, kan roten begynne å vokse horisontalt langs innsiden av potten. Snurreroten fortsetter å gro i feil retning etter at treet er plantet i hagen. Det gir dårlig rotutvikling og et veikt tre, ifølge Andreas Løvold i Botanisk hage. Sjekk roten før du slår til.

Noen trær på hagesentrene er beregnet på epleprodusenter. Disse trærne blir sjelden særlig store fordi grunnstammen bruker mest mulig kraft på fruktproduksjonen, ifølge Marianne Utengen, gartner i Det norske hageselskap.

Kilder: Kari Nygaard, Morten Bragdø, Tor Smaaland, Erling Fløistad, Forskning.no, Andreas Løvold, Marianne Utengen