SPISETID: Når Espen Skarphagen gir koiene fôr, får han raskt nærkontakt med dem. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Espen har karpedam i hagen: – De er mye mer enn bare til pynt. Etter mange år blir de «familiemedlemmer».

Den gamle, japanske tradisjonen med karpedam begynner å slå rot her til lands også.
Se boliger 170
Se Visninger 3

Om vinteren går de i dvale. Men i rundt fem måneder – fra midten av mai til midten av oktober – trives 33 karper i hagedammen Espen Skarphagen gravde ut for hånd.

Rundt dammen – og noen steder i dammen – vokser en mengde med varierte planter, noen av dem svært så eksotiske.

Karpedammen ble til for ti år siden. Den gang var det sommerens store prosjekt.

– Det er en del jobb med å ha fisk i hagen, men det er langt mer strevsomt å anlegge hagedam enn å vedlikeholde den, fastslår Skarphagen mens han kaster noen pellets med fôr til de matlystne fiskene.

– Man kan skape et koselig hjem selv om man leier og uten å kjøpe så mye nytt

ULIKE FARGER: Tradisjonen med å ha koi som prydfisk i hagen startet i Japan. I dag er de fargerike ferskvannsfiskene å finne i hager over store deler av verden.
Heiko Junge / NTB scanpix

Må ha ly for kattene

Koi – som rett og slett er fargerike karper – ble oppdrettet for fargens skyld i Japan, der de første karpedammene ble etablert for rundt 200 år siden.

I dag finnes det mange ulike varianter av koi, både med tanke på farger og det øvrige utseendet, som skjell og finner.

Fysiske egenskaper, som hva de tåler av temperatursvingninger, er også et moment i oppdrettssammenheng. Det samme gjelder fiskens gemytt. Koi-typen chagoi blir eksempelvis raskere tam enn mange andre, og regnes som rolig og vennlig.

UNDER TAK: Vinterhagen fungerer som uterom under tak om sommeren, rett ved karpedammen.
Heiko Junge / NTB scanpix

Fra Japan spredte trenden med karpedam seg ut i verden, blant annet til Espen Skarphagens hage i Oslo.

Med hakke og spade lagde han en stor grop. Den er 1,7 meter på det dypeste, og der kan fiskene søke ly på kalde dager, eller dersom en katt skulle hoppe over gjerdet og fatte interesse for dem.

For noen år siden klarte faktisk en nabokatt å fange et par av Skarphagens små koier.

Slik forvandlet TV-kjendisen småbruket til et drømmested

EN ROLIG STUND: Espen Skarphagen og hundene Tristan og Stella elsker å være i hagen. Hundene er blitt vant med karpene, og bryr seg ikke om dem.
Heiko Junge / NTB scanpix
VANN I HAGEN: Espen Skarphagen gravde ut og anla hagedammen selv. – Hagen er den store hobbyen min, understreker han.
Heiko Junge / NTB scanpix

Karper

  • Gullfisker, som er en art i karpefamilien, ble for over 1000 år siden gjort til «husdyr» i Kina. Siden da har det blitt alet opp en rekke ulike gullfiskvarianter, først i Kina, senere også mange andre steder i verden.
  • Koi, som er det japanske ordet for karpe, er den fargerike oppdrettsvarianten av vanlig karpe. Vanlig karpe ble introdusert til Japan fra Kina. I Kina ble karper domestisert for matens skyld.
  • Fra begynnelsen av 1800-tallet ble det i Niigata i Japan oppdrettet ulike typer koi for fargens skyld. I Japan er det koi-utstillinger der det stadig vekk dukker opp nye og enda mer spektakulære varianter av koi.
  • Noen typer koi selges for svimlende summer i Japan, i enkelte tilfeller millioner av kroner for én fisk.
  • På japansk betyr «koi» også «kjærlighet» og «affeksjon», og koi (eksempelvis som fisk eller tatovering) symboliserer derfor kjærlighet og vennskap. I Japan forbindes det med lykke å ha karpedam eller en bestemt koi-variant, og det samme gjør en tatovering av en koi.
  • Koiene kan bli gamle. En koi ved navn Hanako var 226 år da den døde i Japan i 1977, ifølge en undersøkelse av vekstringer på ett av fiskens skjell. Det er imidlertid sjelden at koiene blir særlig eldre enn 40–50 år.

– Kombinasjonen av dype og grunne partier er viktig når man anlegger karpedam, slik at det gir variasjon i koienes leveområde. Dype partier fungerer som ly og skjulested, mens fiskene beiter på insekter og insektslarver på de grunne partiene, forteller blomsterdekoratøren og hageinspiratoren som driver hagebloggen Skarpihagen.no.

– De grunne partiene er også viktige for plantenes trivsel. I dammen vokser blant annet vannlilje, sverdlilje og bukkeblad, mens rundt dammen har jeg plantet arter som trenger eller tåler mye fuktighet.

ULIKE FARGER: Tradisjonen med å ha koi som prydfisk i hagen startet i Japan. I dag er de fargerike ferskvannsfiskene å finne i hager over store deler av verden.
Heiko Junge / NTB scanpix
SUMPFILTER: Plantene i og ved hagedammen er viktige. I sumpfilteret til høyre er det blant annet strandkattehale og peppermynte som tar opp mye overskuddsnæring fra vannet.
Heiko Junge / NTB scanpix
FOSSEFALL: I fossen tilføres vannet oksygen, noe som er bra for vannet, fiskene og plantene i karpedammen.
Heiko Junge / NTB scanpix

Mangler du grønne fingre? Det skal godt gjøres å drepe disse plantene.

Gir mer liv i hagen

Om sommeren fremstår Skarphagens hage som en hemmelig oase. Det bugner av ulike planter. Bladverk, blomster, busker og trær er en fryd for dem som liker at hagen er fargerik, struttende og velfylt.

Skarphagen har laget flere avdelinger rundt om i hagen, men karpedammen fungerer som «hovedscene».

– Fiskene gir ekstra liv i hagen, og det samme gjør lyden av den sildrende fossen. En karpedam gir både glede og ro, i tillegg er den som en magnet på annet fugle- og dyreliv, konkluderer 46-åringen.

Han var fast bestemt på at han ville ha en karpedam på tomta. Valget falt på det høyeste stedet.

– Tomta er så kupert at det er umulig å få inn en gravemaskin, så det var bare å begynne å grave for hånd. Det var et slit, men absolutt verdt det, fastslår han.

Vannrør, damduk og pumpe er noe av det man må ha når man anskaffer fiskedam i hagen.

– Damduken av gummi har en estimert levetid på godt over 30 år, og den var enkel å legge i bunnen av dammen. Pumpen har kapasitet til å sirkulere 25.000 liter med vann i timen. Vannet blir renset i pumpefilteret, og i tillegg går det gjennom et UV-filter som fjerner parasitter og svevealger, forteller Skarphagen.

FOSSEFALL: I fossen tilføres vannet oksygen, noe som er bra for vannet, fiskene og plantene i karpedammen. Heiko Junge / NTB scanpix

 

Overvintrer i garasjen

Koi tåler vanntemperatur ned mot to grader, og de kan derfor overvintre i bunnen av en karpedam som er tilstrekkelig dyp, dersom vinteren ikke blir altfor kald.

De første årene lot Espen Skarphagen karpene være i dammen om vinteren. Men fordi det er en del utfordringer forbundet med å ha dem ute, både med tanke på is og vannkvalitet, bygget han for noen år siden en overvintringstank i garasjen.

– Det fungerer veldig bra. I tanken har jeg kontroll på temperaturen, og jeg kan sørge for god vannkvalitet og sirkulasjon, sier han.

PUMPE: En pumpe som sørger for at vannet sirkuleres og filtreres, er nødvendig for alle med hagedam. Skarphagen har bygget et lite skur til pumpen og UV-filteret.
Heiko Junge / NTB scanpix
I GARASJEN: Espen Skarphagen valgte for noen år siden å la karpene overvintre i en tank i garasjen. Nå er det en såret koi her. Den får selskap av en frisk koi.
Heiko Junge / NTB scanpix

Bonusen er å kunne følge med på om alt går bra.

– I tillegg er tanken et bra sted å venne fiskene gradvis til høyere temperaturer før de skal ut om våren. Og nå om sommeren har tanken dessuten funksjon som «sykehus» for en av koiene mine, som har fått noen sår på ryggen. Sårene gror bedre når jeg lar fisken være i tanken med enn høyere temperatur enn det er ute i dammen, forteller han.

Når fiskene er i bunnen av dammen, ser man dem nesten ikke. På dager med kraftig regn trekker de ned dit.

På varme dager, når temperaturen i dammen stiger, blir det derimot et yrende liv blant koiene. Etter vinterdvale vil en rask temperaturøkning mot 21-22 grader på forsommeren sette i gang formeringstrangen og dermed lek.

– Det er et merkelig skue, ofte om morgenen eller formiddagen på en fin sommerdag. Fiskene blir så ivrige at de svømmer over vannplantene og oppetter sidene av dammen for å legge egg. Det er en av de tingene som gjør det morsomt å ha karpedam.

– Koiene har dessuten ulike væremåter, og man får god kontakt med dem når man fôrer dem. De er mye mer enn bare til pynt. Etter mange år blir de «familiemedlemmer», konkluderer Espen Skarphagen.

HAGEFISK: I rundt fem måneder på den varmeste årstiden svømmer i overkant av 30 fargerike karper i denne hagen.
Heiko Junge / NTB scanpix

Et huseventyr i vannkanten: – Vi trenger ikke hytte når vi bor som dette

Fra null til «tusen» på 40 år

Lars Uddå, nestleder i Norsk Hagedamforening, forteller at den første karpedammen ble anlagt i Norge på 1970-tallet.

Det er ingen som vet sikkert hvor mange karpedammer det er i Norge nå, men Uddå tipper det er snakk om hundrevis, kanskje noen tusen, om man tar med stort og smått.

– Bare her på Nesodden, hvor jeg bor, er det rundt 50 karpedammer. Og det er karpedammer over hele landet, også i Finnmark. Interessen for hagedam og koi synes å være økende, i hvert fall om man skal bruke spørsmål på Facebook og Hagedamforeningens forum som målestokk, sier Uddå.

Han forteller at det er en del som skal til for å få en fin karpedam. Det viktigste er imidlertid vannet.

– Vannkvalitet er alfa omega. Først når man har kontroll med vannkvaliteten, bør man anskaffe seg koi, som i de fleste tilfeller koster fra 50 kroner til noen tusenlapper per stykk. Jo større og finere fisken er, desto mer koster den gjerne, opplyser Uddå, som selv har vært på koi-utstilling i Japan og kjøpt fisker.

Hagedamforeningens nestleder har for øvrig glede av sine koi året rundt. Om sommeren er de ute i dammen, om vinteren inne i en stor glasstank i kjelleren. Begge steder har fiskene 20.000 liter vann (20 kubikkmeter) å boltre seg i.

– Jeg startet i det små, med en liten karpedam i hagen. Men i 2012 ble jeg virkelig bitt av basillen, forteller han.

HAGENS SENTRUM: Espen Skarphagen har mange «rom» i hagen, men karpedammen fungerer som det uomtvistelige midtpunktet. Heiko Junge / NTB scanpix

 

Hagestua ble familiens nye samlingsplass

Tenk over dette før du får deg en hagedam

  • Frem til 1997 var det brønnloven som sa noe om sikring av brønner, dammer og bassenger. I dag er det plan- og bygningslovens paragraf 83 som gjelder. Der heter det at bassenget, brønnen eller dammen «skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem». I praksis betyr det som regel at en hage med karpedam har gjerder som er så høye at små barn ikke klarer å klatre over.
  • En god damduk hindrer lekkasjer. Dammen bør tømmes og renses én gang i året, og damduken sjekkes. Kjetil Skjellerud, som driver hagedambutikken Tropex.no, anbefaler gummiduk, som er mer slitesterk enn andre dukløsninger. Lekkasjer fra en hagedam er for øvrig svært sjelden et problem for andre enn eieren selv.
  • Hvor mange karper man bør ha i en karpedam, avhenger både av størrelsen på dammen og størrelsen på fiskene. Det kan være hundrevis av fisker i en stor karpedam, men man må da huske på at jo flere fisker det er, og jo større de er, desto større blir utfordringen med filtrering for å opprettholde god vannkvalitet, opplyser Kjetil Skjellerud.
  • Det er vanlig med en dybde på mellom 1,5 og 2 meter i karpedammer, men karpene kan være i dammer som er ned til rundt en halv meter dyp. Karpene skal ha mulighet til å gjemme seg for katter og rovfugler, og fiskene søker også til bunnen dersom været er kaldt eller det pøsregner. Anbefalt dybde ved overvintring er minimum 1,5 meter, nesten uansett hvor man bor i Norge. Noen steder i landet er riktignok vinteren så kald og så lang at det ikke er mulig for koi å overvintre ute.
  • Størrelsen på en karpedam varierer fra cirka 500 liter (0,5 kubikk) og oppover.
  • Om man selv gjør jobben med å grave ut og anlegge karpedammen, er utstyr som vannrør, pumpe og filter det som koster, i tillegg til fiskene. Skal man ha gullfisk, som er mer hardføre enn koi, kan man anlegge en hagedam fra 5000–6000 kroner, ifølge Kjetil Skjellerud. Skal man ha koi, blir prisen minst 5000 kroner mer, fordi det kreves bedre pumpe samt filterløsninger.